På første ultraløp pakker mange som om de skal overleve alene på Hardangervidda i tre døgn.
Det er egentlig ganske forståelig.
Du skal plutselig være ute i mange timer. Kanskje gjennom værskifte. Kanskje i mørket. Kanskje langt unna folk. Og du aner ikke helt hvordan kroppen kommer til å reagere etter 6, 10 eller 15 timer.
Så man pakker litt ekstra. Og litt ekstra. Og litt ekstra.
Problemet er bare at en tung vest også blir overraskende tung etter mange mil.
Det finnes ingen perfekt pakkeliste for ultraløp. Men det finnes noen erfaringer de fleste ultraløpere gjør seg før eller siden.
50K og 100K er mer forskjellig enn mange tror
Mange tenker at 100K bare er «to ganger 50K».
Det stemmer egentlig ikke.
50 kilometer kan ofte løpes ganske lett: liten vest, enkel ernæringsplan, begrenset med ekstra klær og dagslys hele veien.
På 100K skjer det noe annet. Du er ute lenge nok til at været kan endre seg flere ganger, kroppen begynner å reagere annerledes, små gnagsår blir store problemer, magen plutselig slutter å samarbeide og mørket kommer.
Ofte mulig å løpe med mindre vest, enklere ernæring og lite ekstra utstyr, særlig hvis løpet har gode matstasjoner.
Mer tid ute betyr større sjanse for værskifte, mørke, mageproblemer, gnagsår og behov for ekstra klær.
Løpevest
Løpevesten blir fort basecampen din ute i løypa.
Den skal romme væske, ernæring, ekstra klær, mobil og eventuelt obligatorisk utstyr.
På 50K holder det ofte med en liten vest dersom løpet har gode matstasjoner. På 100K er det som regel bedre å ha litt ekstra plass enn litt for lite.
Væske og elektrolytter
Hvor mye væske du trenger avhenger av temperatur, fart, høydeprofil og hvor langt det er mellom matstasjoner.
Som et grovt utgangspunkt holder mange seg innenfor dette:
Elektrolytter kan være forskjellen på en god opplevelse og full kollaps når kroppen begynner å bli sliten.
Ernæring
Mange ultraløp avgjøres ikke av beina, men av magen.
De fleste bruker en kombinasjon av gels, bars, sportsdrikk, salt og vanlig mat fra matstasjoner.
Og nesten alle ultraløpere har opplevd det samme på et tidspunkt: plutselig smaker absolutt ingenting godt lenger.
Det er nesten aldri beina som overrasker deg mest på ultra. Det er magen, føttene og hvor kald du plutselig kan bli.
Hvis magen først begynner å streike etter mange timer, blir resten av løpet ofte veldig langt.
Jakke og ekstra klær
Norsk vær kan snu fort, spesielt på fjellet.
På enkelte løp holder det kanskje med t-skjorte hele dagen. På andre løp kan du gå fra sol til regn og kald vind på under én time.
Og når du først blir kald etter mange timer ute, kan det være overraskende vanskelig å bli varm igjen.
På norske fjelløp kan en lett regnjakke faktisk være det viktigste plagget du har med.
Hodelykt
På mange 50K-løp er hodelykt unødvendig.
På 100K er det derimot ofte standardutstyr.
Mange føler seg overraskende bra etter 60–70 kilometer, helt til mørket kommer og alt plutselig føles mye tyngre.
Stiene blir vanskeligere. Tempoet går ned. Det blir vanskeligere å spise og holde fokus.
Sko
På ultra er komfort som regel viktigere enn fart.
Føttene hovner ofte opp etter mange timer, og sko som føles raske på en korttur kan bli brutale etter 70 kilometer.
Mange erfarne ultraløpere prioriterer derfor komfort, litt ekstra plass foran og sko de allerede kjenner godt.
Løpsdagen er sjelden dagen for å teste helt nye sko.
Hva bruker folk faktisk?
De fleste ultraløpere ender egentlig opp med ganske enkle oppsett.
Ikke så mye mer enn det.
Vanlig obligatorisk utstyr på norske ultraløp
Spesielt på fjelløp er det vanlig med krav om obligatorisk utstyr.
Det kan variere fra løp til løp, men inkluderer ofte:
Sjekk alltid løpets egen utstyrsliste før start.
Samtidig: ikke pakk altfor tungt
Nybegynnere pakker ofte altfor mye.
Det er forståelig. Man vil være forberedt.
Men mange oppdager fort at de nesten aldri bruker halvparten av maten, store ekstra klær, masse reserveutstyr og unødvendige gadgets.
En tung vest blir overraskende slitsom over tid.
Målet er derfor ikke å ha mest mulig utstyr.
Målet er å ha riktig utstyr.
Ingen pakker perfekt til sitt første ultraløp
Det gjør egentlig ingen til sitt tiende heller.
Etter hvert lærer du hvilke ting som betyr noe for akkurat deg, og hvilke ting som bare blir ekstra vekt i sekken.
Noen vil ha minst mulig utstyr. Andre vil føle seg mest komfortable med litt ekstra sikkerhet.
Begge deler er helt greit.
Det viktigste er bare å komme seg til start og lære underveis.